Norge kan være et dyrt land å feriere i, og en vanlig oppfatning er at man MÅ bruke mye penger for å kose seg på ferie. Vet du hva? Dette er faktisk helt feil! Her skal vi vise deg hvilke aktiviteter og opplevelser du kan få helt eller tilnærmet gratis her i Nordens Paris – Tromsø.

Sherpatrappaskog med steintrapp

Dette er en tur som starter i Tromsdalen, på fastlandsdelen av Tromsø (bare en 20 minutters gåtur herfra hos Tromsø Lodge & Camping!). Trappa ble ferdigbygget av sherpaer fra Nepal i 2017, og er en fantastisk tur opp mot Fjellheisen og Fløya. Du begynner gåturen omringet av bjørkeskog, før du går forbi tregrensa og får oppleve utsikten over hele Tromsøya – på toppen ser du ekte nordnorsk natur så langt øyet rekker! Om sherpaturen ikke skulle være nok, er det mulig å gå videre til fjelltoppen Fløya etter du har nådd Fjellheisen og cafeen på toppen.

Fjellturer

Ellers i Tromsø er det flust av fjellturer du kan gå opp – helt gratis! Den Norske Turistforeningen har markert opp turene du kan gå, så de enkleste turene er lette å følge. Rødtind (470 moh), Brosmetinden (525 moh) eller Nattmålsfjellet (297 moh) er eksempler på fjell med stier som er lette å følge og gå opp.

Det er derimot viktig å huske på at fjellene i Tromsø er snødekte lenge, og at man må være varsom på snøskredfare. For full oversikt over hvor det er trygt å gå og ikke, sjekk ut Varsoms snøskredovesikt her: http://www.varsom.no/en/avalanche-bulletins/forecast/Tromsø/

Telegrafbukta

Fra Tromsø sentrum kan man ta en koselig gåtur til Telegrafbukta, en av Tromsøyas mest populære parker. Her finner du sandstrand, lekeplasser, bålgroper og ei langstrakt brygge over havet. Det er den perfekte plassen for å kose seg sammen med venner eller familie i sommersola, være seg med grilling, bading eller en liten piknik. Er du tøff nok til å bade i havet? Brygga er nemlig perfekt å hoppe fra og ut i det kalde, nordnorske saltvannet!

Botanisk hage

Like ved universitetet i Tromsø finner du en vakker hage med arktiske planter fra hele verden. Blomstringssesongen begynner i mai og varer frem til snøen daler i oktober. Hagen er ikke inngjerdet og er gratis for alle å besøke 24 timer i døgnet. Det ligger også en koselig liten café midt i hagen hvor du kan kjøpe vafler og gode kaker – om man ikke har noe imot å bruke litt penger under besøket.

Museer og gallerier

Tromsø sentrum florerer av museer og gallerier, og flere av de er helt gratis å besøke! Galleri NORD, Galleri Brevik og Krane Galleri er tre av de mest populære å besøke, og har utstillinger fra flere lokale kunstnere. Perspektivet Museum, hvor du kan lære om byens historie, er det eneste museet med gratis inngang. Du kan derimot kjøpe kombibillett for Tromsø Museum og Polarmuseet til den nette prisen av 80 kr, så det er ikke særlig dyrt å dra nytte av hele Tromsøs museumstilbud!

Byvandringtromsø bibliotek

Det er mye å utforske ved å vandre rundt i Tromsøs gater. Byen er full av historiske bygg, og Tromsø Kommune har laget en byoversikt over alle de gamle byggene i sentrum (https://www.tromso.kommune.no/tromsoe-bykart-fra-1931.5128709-274454.html)! Om du er mer interessert i arkitektur er det også mye å se på i sentrum, deriblant Kystens Hus, biblioteket og Polarmuseet. Det er også mange gjemte skatter rundt omkring sentrum – klarer du for eksempel å finne den 371 kilo tunge steinen Eidis Hansen bar opp fra fjæra for 200 år siden, angivelig fordi han ble nektet å kjøpe brennevin hos en av de lokale kjøpmennene?

Det er ikke bare om sommeren man kan nyte freebies i Tromsø. Aking og leking i snøen er gøy for både voksne og barn, og parken Charlottenlund på Tromsøya er åpen og gratis for alle å besøke. Her finner du lange akebakker, skøytebane og skiløyper som kan nytes – så lenge været tillater det. På vinteren er det mange flotte skiløyper å gå på, blant annet en som starter rett utenfor hos oss! Ski- og vinterutstyr kan leies gratis hos Turbo i biblioteksbygget i sentrum, så her er det ingen unnskyldning til å ikke base i snøen om vinteren.

Tromsø-ferien trenger altså ikke å koste skjorta. Her kan du hygge deg under midnattssola i den lune Telegrafbukta om sommeren, eller se på nordlyset etter å ha gått opp til Fløya via Sherpatrappa på vinteren. Det beste? Begge deler kan oppleves helt gratis.

«17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld»

Slik lyder første strofe i en av de mest kjente og kjære 17. mai-sangene. Dette er dagen hvor vi feirer den norske frigjørelsen fra Sverige, og markerer dagen hvor den norske grunnloven ble signert på Eidsvoll i 1814. Nordmenn over hele verden markerer 17. mai, og her i Norge har vi helt spesielle tradisjoner rundt feiringen. Hvem kan vel feire Grunnlovsdagen uten softis, wienerpølser, barnetoget og russen?

 

Togene

A parade of Norwegians in bunads. Photo.
Wikipedia.

Bunadsskjorta er strøket, sølvet er pussa og det norske flagget henges opp fra morgengry. Nå er vi klare for en hel dag med moro. En stor del av dagen går til å se på de forskjellige togene som vandrer gjennom sentrum i takt med korpsmusikken. Være seg barnetog, russetog eller folketog – nordmenn i alle aldre og med alle mulige interesser har en plass å marsjere i 17.mai-toget. Her får vi muligheten til å vandre rundt i byen vår, og stolt vise frem både oss selv og det vi holder på med. Barneskolene stiller vanligvis opp med hjemmelagde bannere for hver klasse i barnetoget, og alle slags foreninger og klubber lager hvert sitt show i folketoget. Du kan ikke la vær å smile og kjenne på en varm stolthetsfølelse når du ser hvor mye liv som skapes i gatene av 17.mai-toget.

 

 

 

Maten

Hvem kan spise flest is og pølser på 17. mai? Glem kloke kostholdsråd – wienerpølser, fløteis og sukkerspinn er normal diett for enhver nordmann på nasjonaldagen. Blant barna er det stas å skryte av at man har fått lov å spise hele FIRE softis på 17. mai, uavhengig av hvor kvalm man egentlig føler seg. Dagen kalles ikke barnas dag uten grunn. Det er derimot veldig vanskelig å få ketchupflekker fra wienerpølsene vekk fra bunadsskjorta i etterkant, så vær forsiktig!

 

Hva med de uten barn? Blant studenter og vennegjenger er det vanlig å starte dagen med 17. mai-frokost. Her samles unge voksne tidig på morgenen og spiser en ekstra god frokost sammen – gjerne kombinert med litt champagne eller mimosas. Champagnefrokosten, som den kalles, avsluttes gjerne med en stor pavlovakake før man går ut til sentrum og nyter nasjonaldagen.

 

 

Russen

A group of blue and red Russ. Photo.
Wikipedia.

Før nordmenn uteksamineres fra videregående feirer vi russetida. Her kjøper vi en van eller buss sammen med venner, og fester (nesten) non-stop i en måned før det hele avsluttes i et stort russetog den 17.mai. Det er veldig lett å kjenne igjen russen – alle går i matchende overalls eller snekkerbukser i rødt, svart eller blått, og mange har en parkas med russelogoen sin på. De fleste van- eller bussgjengene kjøper eller lager nemlig egen logo med russenavnet sitt på, og de som er aller mest gira kjøper en sang for å representere gjengen med. På det meste kan russen bruke flere hundre tusen kroner på russetida! I løpet av russefeiringen kjører vi rundt i bilene våre, samles med flere medruss, og et par helger i året drar vi på nasjonale russetreff for å feste med andre russ fra resten av Norge. En ting er hvert fall sikkert – det er den lengste festen de fleste nordmenn kommer til å oppleve i løpet av livet.

 

 

Bunaden

Den norske nasjonaldrakten kalles bunad. Det er kjoler til damene og dresser til menn, og de er forskjellige avhengig av hvilken del av landet man kommer fra. I løpet av nasjonaldagen kan man se ganske mange forskjellige typer bunad, men man kan spørre hvilken som helst nordmann og de vil gledelig fortelle deg hvilken region kjolen er fra. Draktene er basert på norsk mote fra 1700-tallet, og er ofte vakkert brodert med elementer fra gammelnorsk tradisjon og den norske naturen. Det er derimot en stor ulempe med bunadene. De fleste er laget av ull, og kan bli ganske varme og klø veldig mye i løpet av 17. mai feiringen – det stopper oss uansett ikke fra å bruke de!

 

 

17. mai i utlandet?

Det er ikke bare her i Norge vi nordmenn feirer grunnlovsdagen. Nordmennene som bor i utlandet, eller har norske røtter, deler samme entusiasme for nasjonaldagen. Spesielt norske ambassader, kirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner arrangerer lokale feiringer i forskjellige byer. I Stockholm i Sverige har 17. mai-feiringen blitt en årlig tradisjon, og titusenvis av nordmenn og svensker samler seg og feirer sammen. Det er også 17. mai-program i andre byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund. Norsk-amerikanere feirer oftest dagen med vikinghjelmer, cowboyhatter, norske flagg og hjemmelagde kostymer i Bay Ridge-området i Brooklyn, New York, på den søndagen nærmest 17. mai. I likhet med dette har Seattle, Washington feirer 17. mai siden 1889, og andre større feiringer holdes i steder som London, Singapor, Florida og Canada hvert år.

 

17. mai er altså en stor dag med mange og lange tradisjoner. Fra den første feiringen med det første barnetoget som ble arrangert i Oslo på midten av 1800-tallet, til dagen i dag med softis og pølser over hele landet – nordmenn har alltid, og vil alltid, elske nasjonaldagen. For oss er 17. mai mye mer enn bare en markering av nasjonaldagen. Det er en markering av alt i det norske, det frie og det stolte landet vi bor i. Om sola skinner gjennom bjørketrærne, barnelatter høres på sentrumstorget og skolekorpset spiller i det fjerne, blir vi lykkeligere enn få.

 


 

Visste du at?

Da en større menneskemengde om ettermiddagen 17. mai 1829 hilste dampskipet Constitutionens ankomst velkommen med hurrarop og sang ble myndighetene nervøse.

Henrik Wergeland, som ifølge historien skal ha kommet ridende over Stortorget med en naken kvinne, var sentral i gatekampene som senere er blitt kalt for «Torgslaget».

Den fredelige folkemassen ble jaget bort av kavaleri og infanteri, og dette fremkalte sterk forbitrelse, som igjen førte til et gjennombrudd for feiringen av 17. mai.

 

Pølser er naturlig del av nasjonaldagen for mange. Nortura anslår at det selges 20 millioner pølser i løpet av 17. mai-uken, noe som utgjør snaut fire pølser per innbygger i kongeriket. På Østlandet er wienerpølsene mest populære mens i resten av landet er grillpølsene favoritten.

 

De fleste av oss spiser mellom 5 og 10 ganger så mye is som vi ellers ville gjort på en vanlig vårdag. Og hvor bedre vær, jo flere is blir det. Hvor mange liter is som blir fortært blant nordmenn på denne dagen, er en godt bevart hemmelighet blant isprodusentene, men Kroneis virker å være favoritten blant store og små.

 

Se for deg en kald vinternatt i Nord-Norge. Himmelen er klar, og du står og kikker på stjernene samtidig som du drømmer deg vekk i tanker om livet. Det er kaldt, men du har på deg nok klær til å være god og varm. Det er koselig.

Akkurat når du har klart å nevne de stjernetegnene du husker, ser du et grønt slør som sakte men sikkert viser seg på himmelen. Lyset er ikke spesielt sterkt, men mystikken har allerede fanget blikket ditt. Plutselig eksploderer himmelen. Et intenst grønt lys strekker seg fra horisont til horisont, og dekker hele synsfeltet ditt. Lyset danser og beveger seg i vakre bevegelser, nesten som om nordlyset bevisst viser frem sine beste sider. Du tenker at du bør ta noen bilder, men opplevelsen sluker deg helt – og du blir bare stående og måpe. Men det går bra, fordi du føler deg så takknemlig for at du er akkurat her, akkurat nå.

 

Dette var min torsdagskveld. Jeg har vokst opp i nord, og jeg har ikke sjans om jeg skulle telle hvor mange ganger Lady Aurora har tatt pusten min. Og hun gjør det enda.

Nordlyset på nevnte torsdag. Sett fra Kvaløya, rett utenfor Tromsø

 

Nordlyset, Aurora Borealis, Lady Aurora, Polarlys

Kjært barn har mange navn, og nordlyset er blant de kjæreste.

Det er ingen overraskelse at det mystiske lyset har hatt en viktig rolle for mennesker opp gjennom historien. Både Aristoteles, Plinius den eldre og Seneca omtalte det. Man kan også finne beskrivelser av det som kan være nordlys i over 4 000 år gamle kinesiske skrifter. Trolig var det Galileo Galilei som gav navnet Aurora Borealis – morgenrøden i nord.

Her i nord hadde vikingene et spesielt bånd til nordlyset. De trodde at lyset var dansende jomfruer som ventet på dem i Valhall. Det er også en teori at nordlyset er det vikingene refererte til som Bifrost, broen mellom Midgard (jorden) og Åsgård (gudenes rike).

Samene, som kom til Nord-Skandinavia for rundt 12 000 år siden, har også en sterk tilknytning til fenomenet; Guovssahas – det hørbare lyset. I følge samisk tradisjon lever våre forfedre i nordlyset, og det er svært viktig å respektere det. Når nordlyset viser seg kan man ikke plystre, joike, synge eller lage mye lyd.

Denne tradisjonen om respekt finnes enda i de fleste som bor i nord – som forteller barna sine at du ikke skal irritere nordlyset. Spesielt om du vinker med noe hvitt kommer lyset og tar deg. Selvfølgelig gjorde vi det da vi var små, men kun i et par sekunder før vi ble livredde og løp inn så raskt vi klarte.

Galileo Galilei oppkalte det mystiske lyset i nattehimmelen etter Aurora, den romerske gudinnen over morgengryet. Bilde fra AuroraWonder.com

 

Vitenskapen bak

Systematisk forskning på nordlyset startet på 1600-tallet. Svenske Anders Celcius oppdaget at det var en sammenheng mellom nordlyset og endringer i jordas magnetfelt – i tillegg til at solaktivitet påvirket styrken på lyset.

Den første komplette nordlysteorien ble publisert av den norske fysikeren Kristian Birkeland i 1886. Han fant ut at nordlyset oppstår når elektrisk ladde partikler treffer jordas magnetfelt og dras ned i atmosfæren – og får gassene i atmosfæren til å lyse opp. Denne oppdagelsen er grunnlaget for all moderne nordlysforskning, som enda i dag er langt fra fullstendig. I Norge har vi to forskningsstasjoner som skyter opp forskningsraketter for å undersøke nordlyset: På Svalbard, og på Andøya i Vesterålen – en 20 minutters flytur fra Tromsø.

Kristian Birkeland studerer nordlyset i et selvskapt «verdensrom». Foto: Norsk Teknisk Museum

 

Dra på nordlysjakt

For å se nordlyset er det tre hovedfaktorer du må tenke på:

  1. Som Birkeland viste oppstår nordlyset når elektrisk ladde partikler fra solen når vår atmosfære. Det betyr at nordlyset er avhengig av solaktivitet, noe som heldigvis ikke er en sjelden ting. Vi bruker ofte apper og nettsider som viser nordlys-varsel, som for eksempel denne fra Universitetet i Tromsø!
  2. Klarvær. Lyset oppstår fra 80 kilometer opp i lufta, og da vil eventuelle skyer være i veien. Sjekk værvarslingen, og prøv å finn et sted med mest mulig klar himmel
  3. Det må være mørkt. Nordlyset i seg selv er ingen sterk lyskilde, og det betyr at det bør være så mørkt som mulig rundt deg om du skal kunne nyte det i sin helhet. Mange tenker ikke over at nordlyset faktisk kan være der året rundt, til alle døgnets tider – men på grunn av midnattssolen klarer vi ikke å se det på sommeren. Dette betyr også at du bør komme deg unna lys fra byer, hus, og lignende. Heldigvis er vår camping plassert rett utenfor byen, noe som gir deg et perfekt sted å slappe av med nordlyset rett utenfor hyttedøren!

 

Nordlys sett fra Tromsø Camping

 

Om du ønsker å dra på en guidet tur, der du blir kjørt til kveldens beste steder, får servert varm drikke, samt historier og fortellinger – så hjelper vi i resepsjonen deg!

 

I disse dager går «Jakten på Nordlyset» på TV Norge og DPlay, der et kamerateam følger oss og andre reiselivsbedrifter i hverdagen som tilretteleggere for vinterturismen i Tromsø. Se nye episoder gratis hver tirsdag fra klokken 18:00!

Book overnatting

Vi ønsker deg velkommen til et hyggelig opphold her hos på Tromsø Lodge & Camping. Vi gjør alt vi kan for at du som besøkende skal ha et behagelig opphold, samt oppleve alt det vi kan tilby i Tromsø.

Vi gleder oss til å få deg på besøk.

Kom å prat med oss i resepsjonen eller gi oss et ring eller en epost om det er noe du lurer på.