Det er kjempegøy å campe! Å høre lydene fra naturen, kjenne den friske brisen mot ansiktet og nyte fredelige omgivelser uten kjas og mas fra bystøyen – det er lite som er bedre. Men for å kunne fortsette å nyte naturen slik vi gjør nå, må vi også ta vare på den. Derfor vil vi gi deg ti tips til miljøvennlig camping, så fjell- eller skogsturen din etterlater seg så få avtrykk som mulig.

 

1. Etterlat campingstedet minst like fint som du fant det

Du har funnet den perfekte klarningen i skogen. Bakken er flat og perfekt til teltoppsett, trærne slipper inn sollyset og det er bare skog og natur å se så langt øyet rekker. Men rundt deg er det spredd omkring med gamle aluminiumsbokser og plastikkposer. Ikke bare er forsøpling skjemmende, det er utrolig farlig for både villdyrene og økosystemet. Ha alltid «pakk opp-pakk ned»-prinsippet i bakhodet før du forlater campingstedet ditt, og ta alt du hadde med deg tilbake.

 

2. «Green cleaning»

Konseptet «Green cleaning» handler om å vaske seg selv og utstyr med såpe som ikke er skadelig for naturen. «Grønne» såper (ikke grønnsåpe, det er en dårlig idé å dusje i det) har naturlige ingredienser som ikke slipper skadelige kjemikalier ut til skogens økosystemer, og kan derfor brukes til rengjøring og kroppsvask med bedre samvittighet.

 

3. Dropp engangsutstyret!

Fremfor å bruke penger på bestikk og kjøkkenutstyr som kastes etter ett bruk, ta heller med deg kniver, gafler og det du måtte trenge hjemmefra. Ikke bare vil du spare penger, du vil også unngå å bruke unødvendig plastutstyr. Det finnes mange miljøvennlige turalternativer til alt du skulle trenge – også engangsgrillen!

 

4. Lag og pakk ned maten selv

Dette er enda et vinn-vinn-tips! Ved å lage matpakkene selv vil du spare penger på ferdigpakkede løsninger, og du sparer miljøet ved å unngå all emballasjen som ofte følger med «enkle og raske»-måltider. Det beste er at du kan være akkurat så kreativ du vil og lage hva enn du ønsker å spise, så lenge det får plass i en matboks.

 

Packed lunch box. Image.
Det beste med å pakke din egen mat er at du kan lage den så overdådig eller så vanlig som du vil!

 

5. Ikke oppsøk eller prøv å kontakte villdyrene

Samspillet i naturen er skjørt. Unngå å mate eller å forstyrre de ville dyrene, da de kan bli avhengig av mennesker for overlevelse og miste egne naturlige instinkter. Dette gjelder også for bildetakning. Hvis du ikke kan ta et bilde av reinen eller rypa på en trygg avstand, ikke ta et i det hele tatt – la villdyrene være i fred.

 

6. Planlegg turen godt og hold deg unna fredede områder

Fredede områder er dedikerte plasser for å bevare noen av våre mest betydningsfulle økosystemer. Vi er heldig som har campingsteder omringet av nydelig natur, og stier som gjør det mulig å oppleve den i sin helhet. Når du derimot streifer bort fra stien risikerer du å ødelegge planter og forstyrre dyrelivet i området. Hold deg og miljøet trygge ved å holde deg til stien, og kun campe på utpekte plasser.

Usikker på hvilke områder som er vernet? Sjekk her!

 

7. Solpanel – ikke batterier

Noe av det første nye campere ofte legger merke til er hvor mye mørkere områder utenfor bygrensene er om natten. Du kan hamstre AA-batterier for å drive hodelykter og lommelykter, eller du kan investere i en lysløsning som går på solenergi. Det finnes også ladere som lades via solen, slik at man kan holde liv i telefoner og GPS-en. Om du derimot camper i Tromsø på vinteren anbefaler vi at du har med nok batterier, og ikke er avhengig av solen for elektrisitet – solen er tross alt borte mellom november og januar.

 

8. Fisk og lag mat med hensyn

Å fange og sløye sin egen middag på campingtur kan være en stor del av moroa. På plasser hvor fiske er lovlig, må du sjekke hvilke fiskearter du kan hale inn og om du trenger et fiskeløyve for artene og området. Bered måltidet på en ovn fremfor åpen flamme, spesielt hvis klimaet er varmt og tørt, da bål utgjør en større risiko for skogen enn ovner.

 

9. Bruk, lei, reparer!

Det er selvfølgelig veldig fristende å ha «top notch» campingutstyr når du skal ut på tur, men det er ikke nødvendigvis det beste for miljøvennlig camping. Med mindre omgivelsene er krevende og du virkelig trenger det beste av det beste, er det ikke nødvendig å kjøpe nytt telt eller sovepose. Bruk det du har! Om du ikke har alt du trenger, er det flere plasser som holder på med utleie av nødvendig campingutstyr, og det finnes mange gode bruktalternativer på både Facebook og FINN.no – så slipper du å kjøpe nytt telt for kun én tur.

 

10. Hvis du kjøper noe nytt – kjøp grønt!

Det finnes mange miljøvennlige alternativer innenfor campingutstyrverdenen. Det er en stadig økning i tilbudet av øko-vennlig utstyr i både fysiske butikker og på nett, ettersom flere og flere kunder blir mer interessert i bærekraften til produktene. Dette inkluderer produkter som er BPA-frie og bruker resirkulerte materialer i produksjon.

 


 

Dette er bare noen av handlingene du kan utføre på campingturen din for å minimere innvirkningen turen din har på den fantastiske norske naturen. Når alt kommer til alt er det viktig å huske på dette uttrykket når du er ute og camper: «Ta bare bilder. Etterlat deg bare fotavtrykk».

 

 

 

Nordmenn er rett og slett så glade i påsken at vi har den lengste påskeferien i hele verden – og det er ikke uten grunn. Men hva er det egentlig som gjør den norske påsken så fantastisk?

Gi en nordmann skiturer på fjellet, solbrilleskille fra høyfjellssola og ei god krimbok, så har du dannet grunnlaget hans for en perfekt påskefeiring. Påskeuka i Norge er ei uke hvor stort sett alt annet enn familiekos og hyttelivet legges på hylla til fordel for jobb og det vanlige kjaset og maset i hverdagen. Spør enhver person som er fra eller bor i Norge – påsken er ferien for kos. Dagen starter med skiturer og Kvikklunsj, med en innlagt pause for litt påskenøtter, og avsluttes med en spennende krimroman i hytta foran peisen.

Det er spesielt fire tradisjoner som er viktig for nordmenn i påsken; hytta, skiturene, påskenøttene og påskekrimmen. Her kan du lese litt mer om dem.

 

Hytta

For å finne frem til urkosen, den koseligste av all kosen, burde man tilbringe påsken på ei hytte. Vi nordmenn er utrolig glad i å kunne gjemme seg litt unna stresset fra bylivet i påsken, og med ei hytte får man akkurat den avstanden man trenger. Enda bedre er det om hytta ligger nært skiløypene, har en solvegg og peisen inne holder seg god og varm. For norske familier er hytta samlingspunktet for påskeferien. Det er her vi varmer oss etter kalde skiturer, løser påskenøttene og blir skremt av påskekrimmen på kveldene. Hytta er rett og slett kjernen i påskekosen.

 

 

Skiturene (og kvikklunsjen)

En kvikklunsj ligger i snøen. Bilde.
Kilde: Wikipedia.

Se for deg dette: snøen som dalte i løpet av natta har lagt seg i et perfekt pudderføre og det glitrer av hvitt over fjellet. Sola er skarp, men varmer akkurat nok til at det er behagelig nok å sette seg i hytteveggen med en rykende varm kopp kakao. Skiløypene er ferskt preppet og langrennsskiene er nysmurt med Blå Swix. Det er denne idyllen den norske påsken står for. Det sies at nordmenn er født med ski på beina, men i påsken ser det ut som at de er født med en Kvikklunsj-bar og appelsinbåter i hendene i tillegg. Sjokoladespisingen er en så viktig del av påsken at butikkene ser en økning på omtrent 30% på sjokoladesalget hver gang det nærmer seg påske! Så lenge man husker Fjellvettreglene, og den velkjente regel nummer åtte («Vend i tide – det er ingen skam å snu»), er det få ting som slår en lang skitur på fjellet i vårsola.

 

 

Påskenøttene

Quiz og norsk påske går sammen som hånd i hanske. Siden tidlig på 80-tallet har nordmenn samlet seg foran TV-en i påsken for å få med seg påskenøttene. Påskenøttene er et velkjent familieprogram på NRK bestående av spørsmål og gåter, hvor man til slutt kan vinne en premie – vanligvis en liten radio. Har man derimot ikke tilgang på en TV er det garantert at man finner og kan kjøpe egne magasiner kun for påskequizzer, hvis ikke ligger det garantert en gammel quizbok fra 2010 på hytta. Det er i hvert fall én ting som er sikkert; nordmenn elsker å konkurrere i alt, spesielt sammen med familien. Så her er det bare å børste av gammel kunnskap om Eurovision 2008 eller kongefamilien i England – påskequizzen må man gjennomføre på en hytteferie.

 

Påskekrimmen

Påskekrimmen er også en utrolig sentral del av de norske påsketradisjonene. En påske uten en god krimbok eller TV-serie vil rett og slett ikke være en ordentlig påske. Det er mørkt ute, vinden uler i veggene og trærne er såpass dekt med snø så du kan egentlig ikke skille på om skikkelsen du ser utfor vinduet faktisk er fra skogen eller noe helt annet. Hvis du tilbringer ferien på en hytte, får du utover kvelden den perfekte atmosfæren for en spenningsfylt kveld med å finne ut hvem som egentlig er morderen i fortellingen. Det er ikke uten grunn at skandinavisk krim er blitt en velkjent sjanger for mange, og bøker fra forfattere som Jo Nesbø, Karin Fossum og Jørn Lier Horst gir et godt grunnlag for å bli ordentlig skremt i ferien. Om dette derimot blir litt for skummelt for deg, kan du bare kjøpe en vanlig melkeliter fra Tine og løse påskekrimmen som står på baksiden av kartongen hver påske.

Klarer du å løse Tine’s påskekrim? Les den her.

Om ikke en påske med skiturer i glitrende snø, tonnevis med sjokolade, og familiekos på hytta med krimfortellinger og quiz frister, er det nok få andre ting som gjør det. Nordmenns påsketradisjoner er blant de vi setter aller høyest i løpet av året, og det av god grunn. Vi har en uke med ferie hvor vi ikke trenger å tenke på annet enn hvilken skismurning som er best eller om vi faktisk husket å legge appelsinen i sekken før vi dro ut på tur – og det vet vi å sette pris på.

 

 


Har du lyst til å oppleve en vaskekte hyttepåske midt mellom en storby og flott turterreng? Da kan du booke en hytte hos oss på Tromsø Lodge & Camping.


 

 

Visste du at?

Vi elsker sjokolade i påsken. I løpet av påsken gjør vi unna en tredjedel av årskonsumet av Kvikklunsj. Vi spiser 16-17 millioner plater. Nidar alene lager ca. 30 millioner påskefigurer i marsipan og sjokolade. Hvor mange av dem som er egg, finnes det ikke tall på, men det er mange.

Vi nordmenn spiser 23 millioner egg i løpet av påskedagene (altså fra skjærtorsdag til andre påskedag). Det er cirka ett egg til hver av oss i løpet av de dagene, og det er også nesten dobbelt så mye som ellers i året. Et gjennomsnittlig egg veier 63 gram, så

det utgjør tilsammen 1.449 tonn egg.

For noen år siden ble det regnet ut at vi i påsken spiser 250 mill. grillpølser. Det er vanligere å måle pølseforbruk i kilo, og i påsken antar Gilde at vi vil spise 1.300 tonn grillpølse, det er 10% av det årlige forbruket og fire ganger så mye som i gjennomsnittsuka.

Ja, vi elsker påsken!

 

 

Winter is coming… Hvor mange ganger har du hørt det de siste årene? Ikke nok, spør du oss. For vi kan nesten ikke vente!

September er forbi, og høsten har bydd på farger som kun høsten kan. Trærne har gått fra å være grønne og frodige til en miks av gult, rødt og oransje. Kveldene og nettene er mørkere, men himmelen lyser opp av det magiske sløret til Frøken Aurora. På dagtid gir duskregnet et eventyrlig filter på sikten, som ingen foto-app klarer å kopiere.

Høsten er en vakker og trollbindende tid i nord – men snart er det på tide å gi et vemodig farvel, og igjen ønske Kong Vinter velkommen tilbake.

 

Aktivitetsbonanza!

Utenfor vinduet daler snøen ned fra himmelen, men den smelter når den treffer bakken. Termometeret snek seg farlig nært null i forrige uke, men det er enda en stund til snøen dominerer landskapene våre. Men det er ikke alle vinteraktiviteter som krever snø – og noen har allerede begynt!

 

Jakten på Nordlyset

De fleste har hørt om det, og det er kanskje på din bucket list (du er definitivt ikke alene). Noen av de som besøker oss har fortalt at det er deres største drøm i livet – og vi forstår godt hvorfor: Å være vitne til at nordlyset danser på himmelen er en fantastisk, ekstraordinær opplevelse.

Når det grønne sløret til Frøken Aurora glir over himmelen, er det vanskelig å ikke bli lamslått.

 

Det kommer ikke som en overraskelse at mennesker i nord har hatt et nært forhold til nordlyset. Vikingene trodde det var dansende jomfruer som ventet på dem i Valhall, og i Samisk tradisjon representerer det en kraft der våre forfedre bor. Om du vil lære litt mer om historien til lyset, og hvordan det oppstår, les vår tidligere blogg om nettopp det.

 

Besøk havets giganter

I november går startskuddet for hvalsafari-selskapene i Tromsø, og de er klare for å ta deg med på en opplevelse for livet!

For et par år siden kokte havet utenfor Tromsø – og det var fullt av hvaler. Gigantiske og ydmyke knølhvaler jakter på sild sammen med lekne og overraskende intelligente spekkhuggere. Følelsen av å oppnå kommunikasjon med disse utrolige dyrene er ubeskrivelig – og du må være der for å forstå det.

I fjor flyttet hvalene seg litt lengre nord på jakt etter silden, og det er vanskelig å si hvor de dukker opp i år. Heldigvis er våre partnere svært kunnskapsrike, og vet nøyaktig hva de holder på med, slik at de kan ta deg med på en uforglemmelig opplevelse.

 

 

 

 

 

When in Rome Tromsø

Etter hvert kommer endelig snøen også, og da tar vi deg med på en reise igjennom kultur og historie. Har du aldri stått på ski eller gått på truger inviterer vi deg til nybegynnerkurs, der du får oppleve snøen på den mest tradisjonelle måten som går an!

 

Andre aktiviteter med historisk preg er hundekjøring og reinsdyrslede

Hunder har blitt brukt til jakt og reise i ca. fire tusen år. Denne historien kan du bli del av, ved å oppleve et ekte Arktisk eventyr: Å kjøre ditt eget hundespann!

Reinsdyrsleder er den eldste formen for transport i nord. Som en svært sentral del av samisk tradisjon kan du være med å besøke en ekte camp – der du får en smak på kulturen til vårt urfolk, med mat, joik, historier, og sledetur.

Dette er bare et par av de aktivitetene vi anbefaler å prøve når du besøker Tromsø på vinteren. Er du nyskjerrig på mer, ta gjerne kontakt med oss – så finner vi de beste aktivitetene for deg!

Dette innlegget er skrevet av Bergethon Gamst for en del år tilbake – og sendt til oss av hans datter (og vår flinke resepsjonist), Elisabeth Gamst

 

Da det etter hvert kommer til en ny generasjon, vil jeg erindre noe fra den gamle tid, slik at ikke alt blir glemt.

Begrepet Tromsdalen strekte seg tidligere fra Koldbakkbukt på Tomasjord i nord til Lillevik i sør. Lillevik grenser til Hungeren. I nord har vi Tomasjordfjellet og videre opp dalen Skarsfjellet med «Skaret» som var et yndig utfartssted for skifolket.

Lenger opp kommer vi til Oladalen og Daumannsholla. Sagnet sier at en same omkom der. Så har vi den vakre Tromsdalstind med Tindloftene, sør for tinden har vi Salen og videre Aschenbergbakken, oppkalt etter en tannlege i Tromsø som var en ivrig friluftsmann. Vi kommer da til Svarthammeren og lenger sør Svarthammervatnet og Djupdalen. I Djupdalen var det gruvedrift etter malm. Driften ble nedlagt ved århundreskiftet da malmforekomstene var for små. Her var det oppført to brakker, den ene for funksjonærene og den andre for arbeiderne. I Djupdalen ligger det også to vann. Det ene bærer navnet «Pikevannet» og navnet til det andre er for meg ukjent.

Videre kommer vi til Dalheimlia. Her begynner Fløyfjellet som går helt til Storsteinen, og mot sør ligger Fløtvannet, Fløya og videre Bønnstua. Mot Tromsdalsiden har vi først Storaksla og nedenfor Lilleaksla. Til Lilleaksla var det først på 1930-tallet anlagt en fin tursti med flere hvilebenker. Fjellheisen som går til Storsteinen var ferdig og tatt i bruk i 1961. Restauranten ble tatt i bruk i 1962. Denne brant ned i 1979, men var gjenoppbygget i 1992.

Tromsdalen sett fra Tromsøya ved århundreskiftet. Bildet er gjengitt fra Oddvar Julian Wangberg og «Tromsdalen i gamle dager»

Fergevorren

Der Tromsdalen kulturhus er i dag, stod den verdige sorenskrivergården. Her regjerte sorenskriver Ås. Bygningen ble revet og flyttet over til Tromsø. Fergevorren som i dag er påfylt, var bygget av stein og lå ca. 50 meter nord for fergekaia. Fra denne ble det skipa ut malm som var tatt ut i Djupdalen og fraktet ned med hester. Fergevorren var også kaiplass for melkebåten som fraktet folk, gods og melk over Tromsøysundet. Rett ovenfor fergevorren på andre siden av veien stod hestestallen. Her ble hestene plassert mens bøndene tok seg en bytur – fra vannhuset som var oppført på pæler og stod nord for Broxveien. Herfra ble det levert vann til brønnbåter og som fraktet det videre til dampskip.

Det er blitt meg fortalt at ved århundreskiftet var det kun fire gårder og gårdsbruk i Tromsdalen. Den videre bosetting begynte først rundt 1914-tallet. Veier var det ikke mange av. Turistveien ble anlagt som en kjerresti i forbindelse med gruvedriften og etter hvert utbedret. Andre veier før 1940 var: Fergeveien, Tromsøysundveien, Ramfjordgata (nu Grøtsundveien), Balsfjordgata (nu Anton Jakobsensvei), Lensmannsveien og Broxveien. Veiforbindelsen mellom Tromsdalen og Nordkjosbotn var ferdig i 1936. Den første fergen som gikk over Tromsøysundet ble kalt «Danske Johanna». Navnet fikk den muligens fordi den var bygget i Danmark. Fastforbindelsen med Tromsø kom i 1960 da Tromsøbrua ble tatt i bruk.

Broxbrygga. Bildet er gjenngitt fra Oddvar Julian Wangberg og «Tromsdalen i gamle dager»

Sameleiren

Det ble også bygd en kai i Tromsdalen som fikk navnet «Turistkaia». Her la båtene til som fraktet turister som skulle besøke sameleiren i Tromsdalen. Leiren bestod av fire torvgammer og var et stort trekkplaster for turistene. Det var en ekte sameleir, med driftssamer fra Sverige.

De av turistene som ønsket det ble fraktet med karjoler eller ridehester inn til leiren, men det var mange som fikk seg en fin spasertur. Sameleiren ble totalt ødelagt av et snøskred i februar 1941. Rett innefor leiren stod den gamle Sportskaféen og på parkeringsplassen har vi gjetersteinen som ligger der fortsatt. Sportskaféen ble av Tromsø brannvesen brent ned i 1984.

Neste stopp er Rødmollnesset som er bakkehøyningen før vi kommer til Dalheim. Dalheim var et ettertraktet stoppested. Her kunne en få kjøpt seg kaffe, mat, rømmekolle og forfriskninger, hele sommeren og i skisesongen. Hovedbygningen og fjøset brant ned i 1988. Innerst i dalen ligger Dalbotnvannet eller Tindvannet som mange sier.

 

Severdigheter borte

Krøkebærsletta (der i dag Tromstun Ungdomsskole er oppført) var et yndig sted for ballspill og andre aktiviteter. Under krigsårene 1940-1945 anla tyskerne en stor fangeleir på Krøkebærsletta. Denne var strengt bevoktet. Her ble folk fra flere nasjoner innesperret, men hovedparten var sovjetrussere. Teglverket ble anlagt av Rye Holmboe. Selve produksjonen foregikk på slette ovenfor den gamle Tromsdalsbrua. Ferdig murstein eller takstein ble fraktet på traller etter skinnegangen ned til elveosen og lastet om bord i prammer. Teglverket ble nedlagt i 1920.

Ved Evjendammen ble det om vinteren produsert is til fiskeflåten. Dette opphørte i 1938. Om sommeren var dette badested for tromsdalingene. Evjendammen eksisterer fortsatt.

Området nederst i Tromsdalen ble helt til slutten av 1930-årene kalt Storsteinneset. Der Rieber er i dag var det et tranbrenneri og 100 meter ovenfor lå eiendommen til Theodor Widding. Widding eide store deler av Tromsdalen, men ved århundreskiftet solgte han brorparten til gamle Tromsøysund kommune.

Fangeleiren på Krøkebærsletta. Bildet er gjengitt fra historien.wikidot.no

Vann- og kloakksystemet

Offentlig vanntilførsel til Tromsdalen kom først i 1946. Det ble bygget en demning ovenfor Dalheim. Vannet ble ført nedover Tromsdalen i trerør og i bebyggelsen ble det lagt eternittrør. Kloakksystemet kom først tre år senere. De i bebyggelsen som alt hadde innlagt vann hentet dette fra brønner som var anlagt i lia nedenfor Lilleaksla og videre sørover.

 

Foreningslivet

Det har alltid vært et aktivt foreningsliv i Tromsdalen. De mest markante tør en vel si var U.L. Freidig og Tromsdalen Idrettsforening. Begge disse lag ble stiftet i 1938 og sammenslått til ett lag i 1968, under navnet Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag. U.L. Freidig ervervet eiendommen «Bellevue» i 1938. På denne stod det en stor rød tømmerbygning som ble revet i 1950. Nye «Bellevue» var ferdig bygd i 1952 og her drev ungdomslaget utenom lagarbeid, kafé og kinodrift fram til 1966.

I 1964 ble hele Tromsøysund samt deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner sammenslått med Tromsø kommune.

Søndag 19. desember 1965 ble Tromsdalen Kirke innvidd av biskop Monrad Norderval. Kirkens arkitekt var Jan Inge Hovik, Oslo.

 

Veinavn

Alfred Hansensvei: Oppkalt etter Alfred Hansen på Nordgård. Gårdbruker og flere år ordfører i Tromsøysund

Anton Jakobsensvei: Oppkalt etter Anton Jakobsen. Lærer, stortingsmann og banksjef

Broxveien: Oppkalt etter Torvald Brox, skipper og reder.

Carl Bertheussensvei: Oppkalt ette Carl Bertheussen. Kåsør, forfatter og flere år ordfører i Hillesøy.

Gausdalsveien: Oppkalt etter Ole M. Gausdal. Lærer, kommunepolitiker og stortingsmann

Hans Nilsens vei: Oppkalt etter Hans Nilsen som kom fra Finnvik i Kvalsund. Ordfører i Tromsøysund

Iver Walumsvei: Oppkalt etter Iver Walum. Lærer, ordfører og kommunesekretær

Th. Widdingsvei: Oppkalt etter Theodor Widding. Bonde og eiendomsbesitter av hele Storsteinnes og deler av Tromsdalen.

Å gå tur: En 200 år gammel tradisjon

Nordmenn har alltid hatt et nært forhold til de mange fjellene vi har i vårt langstrakte land. Vi har jaktet, fisket, drevet gårder og utvunnet jern. Men det var ikke før etter bruddet med Danmark for 200 år siden fikk man et behov for å oppleve naturen i sin prakt. Nasjonalromantikken brøt etter hvert frem, og folk tok på tur til fjorder og fjell i stor begeistring. I 1868 ble Den Norske Turistforening (DNT) stiftet, for å tilrettelegge for turopplevelser landet. DNT bygde 16 hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda i løpet av de første 50 årene.

Etter hvert vokste også interessen for ferdsel på vinterfjellet, mye inspirert av Fridjof Nansens reiser på slutten av 1800-tallet. Skiløperne sørget for at hytter ble åpnet på vinteren, utstyrt med lanterner og signalhorn.

Fotturister ved Røisheim på 1800-tallet. Bilde fra DNT

Et oppholdssted unna krigen

Under krigen doblet DNT medlemstallet sitt. Fjellturer ble som en protest mot okkupasjonen, og det gikk så langt at nazimyndighetene så seg nødt til å sensurere foredragene Turistforeningen holdt om fjell og turer.

Når krigen endelig var over eksploderte ferdselen til fjells. Stavanger Turistforening innledet boken «Fronten i fjellet» med følgende ord:

«Det var fjellet som kom oss til hjelp i okkupasjonsårene. Aldri har det vært så hyggelig å treffe landsmenn på fjellvidda som nettopp i disse årene. Det var at aldri hadde man sett på landet, Mor Norge, slik som nå»

– Vi fikk turkultur, vi lærte vårt land å kjenne, konkluderte Aftenposten.

Topptur i 1950. Bilde fra Aftenposten, foto: Jan Stage/Scanpix

En by blant fjell

Her i Nordens Paris er vi velsignet med fjell og natur rett utenfor døren. Det tar ikke mange minutter fra vi trør over dørstokken til vi har kommet oss noen høydemeter oppover fjellsiden. Denne nærheten til naturen er for mange grunnen til å bo her, og grunnen til at så mange velger å reise hit – både sommer og vinter.

I de siste årene har fjellvandring blitt mer og mer populært blant tilreisende, og for mange er det første gang de utforsker fjell på denne måten. Er du på utkikk etter en fjelltur som ikke er veldig utfordrende, men allikevel har fantastisk utsikt, kan du sjekke denne listen av Nerd Nomads (engelsk).

Ønsker du en litt mer utfordrende tur anbefaler vi å ta en titt på bloggen til «Kugo», en lokal toppturentusiast som ønsker å bli den aller første til å nå samtlige topper i Troms over 1000 meter over havet (666 stk).

Uansett om du er erfaren eller viderekommen er det viktig å være bevisst på egne begrensninger, og samtidig planlegge etter vær og vind.

– Alle turene til Ti på Topp er merket. Folk kan dermed gå med stor trygghet om at de finner veien tilbake. Man bør likevel ha med seg navigeringshjelpemidler i form av kart og kompass og/eller GPS. Husk også gode sko, varme klær, og drikke og mat i sekken. Gåstaver er lurt, sier Pål Tengesdal til iTromsø.

 

Den nye folkesporten

Toppturer på vinteren blir også mer og mer populært. Mange vil nok påpeke at dette ikke er et nytt fenomen, men det er ikke før de siste årene sporten har tatt helt av.

Med riktig utstyr kan du gå opp på fjellet, der du tar av fellene og kjører ned igjen med en fantastisk frihetsfølelse. Ingen forteller deg hvor fort du skal kjøre, og du blir helt oppslukt i en natur som aldri skuffer. Uansett om du har erfaring eller er nybegynner er nærheten til villmarken sterkt tilstede.

I Tromsø er vi, slik som på sommeren, bortskjemt med et uendelig antall fjell å gå på tur på. De nærmeste bare et par minutter unna byen. Området byr på både korte og lange turer, og har noe for folk på et hvert erfaringsnivå. I tillegg ligger snøen lenge i fjellene, og topptur på ski kan ofte nytes helt til og med mai måned. Bor du på Tromsø Lodge & Camping er du plassert midt mellom fjellene, og alt ligger til rette for at du skal nyte en dagstur før du slapper av med beina høyt på den private hytten din.

Fra Finlandsfjellet på Kvaløya har du god utsikt til Tromsø på vei ned

Skal du gå på topptur på ski må du forberede deg godt. Spesielt bør man sette seg inn i skredfare, og være 100 % sikker på at man er trygg på tur. Skredvarslinger og lokale entusiaster er gode kilder å oppsøke. Riktig utstyr kan også være forskjellen på en fin og en fantastisk tur. Trenger du hjelp er resepsjonistene våre alltid beredt for å gjøre det de kan for at du skal være godt nok forberedt.

 

Tips til nybegynnere: Ida Siem har studert friluftsliv, og underviser på brattlinja på Hallingdal folkehøgskole. Les hennes tips til ferskinger som skal på topptur!

 

Vi håper du utnytter det Tromsø har å by på, og vi vil mer enn gjerne høre om turene dine i området! Og husk, forbered deg godt – og vær forsiktig!

Se for deg en kald vinternatt i Nord-Norge. Himmelen er klar, og du står og kikker på stjernene samtidig som du drømmer deg vekk i tanker om livet. Det er kaldt, men du har på deg nok klær til å være god og varm. Det er koselig.

Akkurat når du har klart å nevne de stjernetegnene du husker, ser du et grønt slør som sakte men sikkert viser seg på himmelen. Lyset er ikke spesielt sterkt, men mystikken har allerede fanget blikket ditt. Plutselig eksploderer himmelen. Et intenst grønt lys strekker seg fra horisont til horisont, og dekker hele synsfeltet ditt. Lyset danser og beveger seg i vakre bevegelser, nesten som om nordlyset bevisst viser frem sine beste sider. Du tenker at du bør ta noen bilder, men opplevelsen sluker deg helt – og du blir bare stående og måpe. Men det går bra, fordi du føler deg så takknemlig for at du er akkurat her, akkurat nå.

 

Dette var min torsdagskveld. Jeg har vokst opp i nord, og jeg har ikke sjans om jeg skulle telle hvor mange ganger Lady Aurora har tatt pusten min. Og hun gjør det enda.

Nordlyset på nevnte torsdag. Sett fra Kvaløya, rett utenfor Tromsø

 

Nordlyset, Aurora Borealis, Lady Aurora, Polarlys

Kjært barn har mange navn, og nordlyset er blant de kjæreste.

Det er ingen overraskelse at det mystiske lyset har hatt en viktig rolle for mennesker opp gjennom historien. Både Aristoteles, Plinius den eldre og Seneca omtalte det. Man kan også finne beskrivelser av det som kan være nordlys i over 4 000 år gamle kinesiske skrifter. Trolig var det Galileo Galilei som gav navnet Aurora Borealis – morgenrøden i nord.

Her i nord hadde vikingene et spesielt bånd til nordlyset. De trodde at lyset var dansende jomfruer som ventet på dem i Valhall. Det er også en teori at nordlyset er det vikingene refererte til som Bifrost, broen mellom Midgard (jorden) og Åsgård (gudenes rike).

Samene, som kom til Nord-Skandinavia for rundt 12 000 år siden, har også en sterk tilknytning til fenomenet; Guovssahas – det hørbare lyset. I følge samisk tradisjon lever våre forfedre i nordlyset, og det er svært viktig å respektere det. Når nordlyset viser seg kan man ikke plystre, joike, synge eller lage mye lyd.

Denne tradisjonen om respekt finnes enda i de fleste som bor i nord – som forteller barna sine at du ikke skal irritere nordlyset. Spesielt om du vinker med noe hvitt kommer lyset og tar deg. Selvfølgelig gjorde vi det da vi var små, men kun i et par sekunder før vi ble livredde og løp inn så raskt vi klarte.

Galileo Galilei oppkalte det mystiske lyset i nattehimmelen etter Aurora, den romerske gudinnen over morgengryet. Bilde fra AuroraWonder.com

 

Vitenskapen bak

Systematisk forskning på nordlyset startet på 1600-tallet. Svenske Anders Celcius oppdaget at det var en sammenheng mellom nordlyset og endringer i jordas magnetfelt – i tillegg til at solaktivitet påvirket styrken på lyset.

Den første komplette nordlysteorien ble publisert av den norske fysikeren Kristian Birkeland i 1886. Han fant ut at nordlyset oppstår når elektrisk ladde partikler treffer jordas magnetfelt og dras ned i atmosfæren – og får gassene i atmosfæren til å lyse opp. Denne oppdagelsen er grunnlaget for all moderne nordlysforskning, som enda i dag er langt fra fullstendig. I Norge har vi to forskningsstasjoner som skyter opp forskningsraketter for å undersøke nordlyset: På Svalbard, og på Andøya i Vesterålen – en 20 minutters flytur fra Tromsø.

Kristian Birkeland studerer nordlyset i et selvskapt «verdensrom». Foto: Norsk Teknisk Museum

 

Dra på nordlysjakt

For å se nordlyset er det tre hovedfaktorer du må tenke på:

  1. Som Birkeland viste oppstår nordlyset når elektrisk ladde partikler fra solen når vår atmosfære. Det betyr at nordlyset er avhengig av solaktivitet, noe som heldigvis ikke er en sjelden ting. Vi bruker ofte apper og nettsider som viser nordlys-varsel, som for eksempel denne fra Universitetet i Tromsø!
  2. Klarvær. Lyset oppstår fra 80 kilometer opp i lufta, og da vil eventuelle skyer være i veien. Sjekk værvarslingen, og prøv å finn et sted med mest mulig klar himmel
  3. Det må være mørkt. Nordlyset i seg selv er ingen sterk lyskilde, og det betyr at det bør være så mørkt som mulig rundt deg om du skal kunne nyte det i sin helhet. Mange tenker ikke over at nordlyset faktisk kan være der året rundt, til alle døgnets tider – men på grunn av midnattssolen klarer vi ikke å se det på sommeren. Dette betyr også at du bør komme deg unna lys fra byer, hus, og lignende. Heldigvis er vår camping plassert rett utenfor byen, noe som gir deg et perfekt sted å slappe av med nordlyset rett utenfor hyttedøren!

 

Nordlys sett fra Tromsø Camping

 

Om du ønsker å dra på en guidet tur, der du blir kjørt til kveldens beste steder, får servert varm drikke, samt historier og fortellinger – så hjelper vi i resepsjonen deg!

 

I disse dager går «Jakten på Nordlyset» på TV Norge og DPlay, der et kamerateam følger oss og andre reiselivsbedrifter i hverdagen som tilretteleggere for vinterturismen i Tromsø. Se nye episoder gratis hver tirsdag fra klokken 18:00!

Hundekjøring er en av mange aktiviteter du kan prøve når du besøker Tromsø. Men visste du hvor langt tilbake tradisjonen strekker seg?

 

En historisk reise

Ingen vet nøyaktig hvem som først brukte hunder til å trekke sleder, men arkeologiske bevis tar oss hele fire tusen år tilbake i tid – til Sibir og de nordligste delene av Amerika. Man finner også skrifter om hundekjøring i arabisk litteratur fra det 10. århundre og i historier om Marco Polo på 1200-tallet. Historikere er ikke i tvil om at denne formen for transport var ekstremt viktig for de innfødte i det som nå er nordlige Canada, lenge før kolonistene kom. Hundekjøring fascinerte Europeerne, som man kan lese i Peter Kalms bok, skrevet i 1749:

«På vinteren er det vanlig i Canada at reisende bruker hunder til å dra små sleder, laget for å holde klær, provisjoner og lignende. Fattige bruker hunder til å dra veden de hugger i skogen, og hundene har blitt de fattiges hester. … Jeg har også sett små sleder som kvinner kan sitte i på vinteren, og bli trukket av hunder. Det går raskere enn man skulle tro»

 

De europeiske kolonistene tok raskt til seg tradisjonen om å bruke hunder som trekkdyr. Fransk-canadierne brukte dem til krigføring i syvårskrigen (1756-1768), fordi hundene var billigere enn hester – og mye mer effektive i kulden. I Norge ble hunder brukt under andre verdenskrig som ambulanser gjennom skog og fjell, og for å levere utstyr til soldater i felten.

 

Hundesleder fra første verdenskrig. Foto: Land Titles Survey Authority

 

Avgjørende for Amundsen

Den norske polfareren Roald Amundsen lærte å bruke trekkhunder fra Netsilik-befolkningen i Nord-Canada under hans ekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen i 1903-1906. Hundene ble avgjørende da han ble den første til å nå Sydpolen, 14. desember 1911. Grønlandshundene gjorde den aller største delen av trekkjobben, slik at ekspedisjonen ikke ble en så stor påkjenning på Amundsen og mannskapet som den kunne blitt. Robert Scott, som nådde polen 34 dager etter Amundsen, brukte traktorer som brøt sammen, mongolske hester, og hunder han ikke hadde lært å håndtere. Scott og hans mannskap omkom på vei tilbake fra polpunktet.

Roald Amundsen på sydpolen. Bilde fra Oceanwide Expeditions

 

Trekkhundløp

Det har sannsynligvis alltid vært konkurranser knyttet til hundekjøring. Det første dokumenterte løpet var i 1850, fra Winnipeg, Manitoba til St. Paul, Minnesota. I 1908 ble det arrangert et løp i Nome, Alaska, som senere skulle bli en historisk rute når nordmannen Leonhard Seppala leverte difteri-medisin til byen. Som en kjent del av amerikansk historie er det reist en statue av lederhunden Balto i New York.

I 1967 ble det mest kjente trekkhundløpet i USA arrangert: The Iditarod. Norske hundekjørere ble inspirert av dette, og etablerte Europas lengste trekkhundløp: Finnmarksløpet. Kun tre spann deltok i det første løpet i 1981, men i dag er det så populært at det er delt inn i tre klasser, og det tiltrekker tusenvis av publikummere. I år går Finnmarksløpet av stabelen 9. mars, og hovedklassen er forlenget fra 1050 til 1200 km. Fjorårets vinner, Petter Jahnsen, brukte 6 dager og 9 timer på å fullføre løpet.

Lars Monsen på Finnmarksløpet. Foto: Finnmarksløpet

 

Visste du at? Hundekjøring var prøvesport i tre Vinter-OL: De Olympiske Leker i New York 1932, i Vinter-OL i Oslo 1952 og i OL på Lillehammer i 1994 – men det fikk aldri offisiell status som OL-gren.

 

Strategisk planlagte hundespann

Før ble sledehunder valgt basert på størrelse og styrke, kriterier som var viktige for Amundsens grønlandshunder under ekspedisjonen til Sydpolen. I dag er det fart og utholdenhet som er viktigst, og de fleste velger Sibirsk husky eller Alaska-husky som sledehunder. Hundene veier rundt 25 kilo, og de kan løpe i hele 45 km/t.

Å sette sammen et hundespann innebærer å velge lederhunder, svinghunder og trekkrafthunder.

  • Lederhundene ligger fremst, og styrer hastigheten på laget sitt.
  • Rett bak ligger styrehunden, som styrer resten av laget gjennom svingene.
  • De kraftige trekkrafthundene er bakerst, og har som arbeidsoppgave å dra sleden ut av snøen for å komme i gang.
  • I større spann blir øvrige hunder plassert mellom svinghundene og trekkrafthundene.

Personen som står på sleden kalles en «musher». Ordet kommer fra det franske «marche», som betyr «å løpe» eller «å gå», og ble brukt som kommando for å sette i gang hundene. For engelsk-canadierne ble det «mush», som videre utviklet seg til å bli navnet på føreren – «the musher».

 

 

Hundekjøring i Tromsø

I dag kan du som besøker Tromsø oppleve å være en ekte musher, og være en del av et autentisk arktisk eventyr. De vennlige hundene elsker å løpe, og når de har pause setter de stor pris på en varm klem. Du kommer nært på hundene og guidene, og du opplever den storslagne naturen på en helt unik måte. Ønsker du å prøve hundekjøring når du er på besøk hos Tromsø Camping, spør i resepsjonen – vi hjelper deg å finne den perfekte opplevelse!

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

Two Rivers, Alaska

Roald Amundsen, Wikipedia

Finnmarksløpet

Snowy Owl Tours

Kalm, P: Travels Into North America: J. Forester, translator:  The Imprint Society; Barre, MA: 1972

Bilder fra hundesledetur med vår samarbeidspartner Aurora Alps

Det samiske folk har klart å bevare sin kultur og stolte tradisjoner til tross for store samfunnsendringer og utfordringer. I dag er de det eneste urfolket i Norden.

Utenlandske turisters fascinasjon for det samiske folk blir stadig sterkere, og det er ikke uten grunn. Samene har en spesiell og sterk historie som overrasker og berører.

I februar i år markerte vi «Samefolkets dag» nummer 100 – «Tråante 2017» – en milepæl og illustrasjon på et samisk folk som har gjenvunnet sine rettigheter.

Her er historien om hvordan samene har måtte kjempe for sin verdighet og stolthet.

 

«Sapmí»

«Sapmí» er det samiske navnet på et område som strekker seg fra Kolahalvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge. Samene er den folkegruppen som har bodd lengst i nord, er bosatt over fire stater; Norge, Sverige, Finland og Russland – og utgjør totalt mellom 60.000 og 80.000 mennesker.

Arkeologene følger samisk kultur tilbake 2000-2500 år i historien og vi kan slå fast at det samiske folk har bodd i dette området i minst 2000 år – altså vel så lenge som før Kristi fødsel. Over halvparten av den samiske befolkningen er bosatt i Norge.

 

Samisk jernalder  

Samene har gjennom all tid hatt et ekstremt nært forhold til naturen, og det har preget måten samfunnet er bygd opp på. I den samiske jernalderen – fra starten av moderne tidsregning fram til 1600-tallet – levde samene som jegere, fiskere og sankere. Områdene de bodde på, avgjorde hvordan du overlevde. På den nordnorske kysten var fisket viktigst, mens reindrift og andre pelsdyr utgjorde næringen i innlandet.

Hellige Tromsdalstinden

tromsdalstinden
Tromsdalstinden. Foto: Marius Fiskum, Nordlys

Samenes nære relasjon til naturen, har gjort at de alltid har utstyrt naturen med liv og sjel – og spesielle steder ble betraktet som hellige. Det samme gjelder mektige Tromsdalstinden – som ruver 1238 meter over havet – og har roten sin akkurat her hos oss på Tromsø Camping. Fjellet er et gammelt hellig samisk fjell, og har blitt brukt som inspirasjonskilde for utallige kunstnere opp gjennom årene.

 

Krenket

Hellig – kan man aldeles ikke si om måten samene har blitt behandlet på gjennom årenes løp.

«Sapmí» er og har vært sentralt strategisk på grunn av politisk betydning, både på grunn av sin plassering, sine naturressurser og sine isfrie havner. På 1700-tallet begynte de nordiske rikene og tvinge seg til makt og innflytelse over regionen. I Norge ble enkelte av boområdene til samene gjort til krongods.

Det ble starten på en langvarig krenkelse av samisk språk og kultur.

 

Fornorskingspolitikk

På samme tid som kristningen kom skolene til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men utover 1800-tallet skulle dette endre seg radikalt. Fra 1850 ble det samiske folket utsatt for en knallhard fornorskingspolitikk – som i stor grad oppsto av ideologiske forestillinger, som blant annet nasjonalismen.

Samene skulle lære norsk og bli norske. Fra 1888 kunne samisk kun være hjelpespråk i kristendomsundervisningen. Jordsalgsloven fra 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte det norske målet – fikk kjøpe jord. Jordeiendommene måtte i tillegg ha norske navn.

På Tromsø Museum finnes veiskiltet Kåfjord / Gaivuotna – hvor det samiske kommunenavnet er gjennomhullet av kuler, og står som et fysisk symbol på språklige krenkelse som har pågått i over 150 år.

Også i avisene har det samiske folket opp gjennom årene fått medfart:

«De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»
(Johan Falkeberget, landsdelsavisa Nordlys 20. juli 1908).

 

Den sterke stemmen

Elsa Laula Renberg
Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg (1877-1931) er en kvinne som skulle få stor betydning for «det grenseløse folket». Den modige reindriftskvinnen med den sterke stemmen hadde både svenske og norske aner. Hun viet livet sitt kampen for samisk språk, kultur og rettigheter – og ledet arrangementskomiteen for 1917-møtet i Trondheim. Møtet blir regnet for å være starten på samisk organisasjonsarbeid, og ble starten på en lang og omfattende kamp.

Hun ble hetset i både norske og svenske aviser, omtalt som «gal» og rabulist, men nektet å gi opp fram til hennes død på tidlig 30-tallet. I den unge staten Norge var imidlertid forholdene vanskelige – hvor staten måtte gjøre tøffe prioriteringer på grunn av dårlig økonomi og infrastruktur.

Nedturen

Og etter Elsa Laua Renbergs bortgang, ble det enda verre. En bølge av tiltak for å fornorske samene ble igangsatt. Samene – som var spredt bosatt langs fjorder og på store vidder, ble nærmest maktesløse. Samiske barn ble sendt på internater hvor det samiske ble visket bort. Skolene ga kun undervisning på norsk – og kirken spilte også på lag med myndighetene. Dermed måtte samiske barn pugge salmevers uten en anelse om hva de sang om.

En nasjonal samekomité ropte varsku i 1960. Samisk språk var truet, og det måtte iverksettes tiltak for å redde restene av språk og kultur. Samer i Karasjok hadde strevd lenge med å bli norske og følte seg truet av komiteens forslag. Det betydde at man havnet i en situasjon hvor samer kjempet mot samer.

Med andre ord: Fornorskingen hadde nesten lyktes – og splittet det samiske folk. Spesielt kyst- og fjordstrøkene bar preg av at det norske språk og kultur hadde overtatt. I løpet av én generasjon var et flertall samer gjort om til en stor norsk majoritet. Samiske ungdommer ble hetset og mobbet, og mange skammet seg over egen identitet. At språket ble visket ut var ille nok i seg selv, enda verre var det at samene ble frarøvet stoltheten over sin enestående kultur.

 

– Jeg er språkløs

Det antas at i dag har 2/3 samer har ikke lenger samisk som sitt morsmål. Foreldre ble truet og hetset bort fra å videreføre språket til sine barn. I 2017 holdt sametingspresidenten for første gang sin nyttårstale på norsk.

«Jeg er språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen. Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk. Og jeg forstår dem. Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene», sa sametingspresident Vibeke Larsen (Ap).

Hennes egne barn er samisktalende.

vibeke-larsen-samepresident
Vibeke Larsens nyttårstale på NRK

Kjemper fortsatt

Den norske talen skapte mer rabalder. Enkelte samer følte seg krenket, og slo av TV-en da deres egen president henvendte seg til dem på norsk. Larsen svarte at samer må slutte å kaste skam over hverandre. Det er åpenbart at selv om språket er samefolkets kulturbank, er det også gjenstand for splittelse og strid – mye forårsaket av fornorskingspolitikken som har vært ført.

20 år tidligere kom den offentlige beklagelse fra Norge, under åpningen av historiens første Sameting – i 1997.

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk», sa kong Harald V.

 

– Samisk språk skal styrkes

I dag er utgangspunktet til norsk samepolitikk at språket skal styrkes. Det samiske språkforvaltningsområde gir kommuner plikter og samisktalende rettigheter. Samene har fått sitt folkevalgte organ, Sametinget. Og det som het Statens umatrikulerte grunn i Finnmark, er blitt til Finnmarkseiendommen, etter sterk innflytelse fra Sametinget.

Den uretten som pågikk i over 100 år, skal nå granskes. Det var Sosialistisk Venstreparti (SV), representert ved Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes, som foreslo at Stortinget skulle opprette en «sannhetskommisjon om fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge».

Til slutt sa et bredt stortingsflertall ja til en slik granskingskommisjon denne sommeren.

– Det vil gjøre konsekvensene av fornorskningspolitikken mer synlig. Samtidig vil man ved en grundig analyse kunne se om assimileringspolitikken fortsatt påvirker regjeringens behandling av samer i dag, har FNs spesialrapportør for urfolk, Victoria Tauli-Corpuz, uttalt til NRK.

Spørsmålet er om granskningsarbeidet evner å lege sårene som har satt dype arr i den samiske befolkningen.

 

Tromsø Camping samarbeider med flere aktører hvor du kan bli bedre kjent med den samiske kulturen, reindriften og ikke minst samisk historie. Les mer om aktivitetene her.

sami-flag

Kilder: Store Norske Leksikon, Norges Samemisjon, Aftenposten Innsikt (2. utgave 2017), NRK.no og Wikipedia.  

Book overnatting

Vi ønsker deg velkommen til et hyggelig opphold her hos på Tromsø Lodge & Camping. Vi gjør alt vi kan for at du som besøkende skal ha et behagelig opphold, samt oppleve alt det vi kan tilby i Tromsø.

Vi gleder oss til å få deg på besøk.

Kom å prat med oss i resepsjonen eller gi oss et ring eller en epost om det er noe du lurer på.