Two reindeer made of light standing in front of a huge Christmas Tree in Tromsø.

  • 20. desember 2019
  • Blogg

Tromsø ble kåret til verdens tredje beste juleby, før Travel And Leisure innså at Ishavsbyen trolig er klodens festligste å feire jul i. Det er mange gode grunner til det.

Det nevnte amerikanske reisetidsskriftet antydet først at relativt snøfattige byer på hver sin side av grensa mellom USA og Mexico kunne måle seg med Tromsø, men mer enn snøforholdene her begeistrer alt og alle på jakt etter julestemning. I denne byen er det uansett så å si alltid hvit jul. Det motsatte skjer sjeldnere enn hvert tiende år i snitt. Ikke rart vi stadig er på CNNs topp-ti-liste over verdens beste vinterdestinasjoner. Og nå fylles byen med turister også i jula. Det viser både statistikker og avisreportasjer.

 

Levende lyshav

Når man bor i en landsdel kjent for mørketid, blir gjerne entusiasmen for det lille lyset som er igjen stort. Derfor prises både nordlyset og andre fargesterke fenomener, som «den blå timen». Tromsø har også sterke tradisjoner med lystenning på gravlundene. Det ble i sin tid uttrykt at lyshavet utenfor slottet, da kong Olav V døde, skapte en slags renessanse for tradisjoner med å tenne lys for de døde. Men da disse januardagene i 1991 viste ei helt egen stemning i Oslo, så hadde tradisjonen stått seg sterkt på Tromsøs kirkegårder og gravlunder i mange år.

Lyshav foran stortinget i Oslo.
Kilde: tk.no

Skikken er for øvrig sterkt knytta til det katolske, var protestantisk motarbeida i århundrer, men bredte om seg igjen i et Nord-Europa som mintes den første verdenskrigens ofre. Derfra tok den også turen videre til Norge, og nordover, hvor mørketid og snø skaper særegne kulisser for tradisjonen. Man trenger ikke gå mer enn et par hundre meter fra Tromsø Lodge & Camping for å få oppleve et slikt julelyshav.

 

Konsertkatedralen

I denne mørke og kalde tida vet tromsøværingene dessuten å søke lyset og varmen, som ei god julestemning gir, på flere måter. Særlig Ishavskatedralen fylles med julemusikk, kjent som den også er for sin spesielle akustikk, i tillegg til det arkitektoniske. I 2019 er det satt opp ikke mindre enn 17 julekonserter i Tromsdalen kirke, som er det offisielle navnet knapt noen bruker. I tillegg blir det både romjulskonsert og nyttårskonsert der.

Ishavskatedralen i Tromsø under solnedgang og den blå timen. Foto.
Kilde: iTromsø

 

Når både lokale, nasjonale og internasjonale julestjerner byr på godlåt og stemmeprakt i byen, tas også Domkirka, Kulturhuset og andre konsertarenaer i bruk, men ingen i nærheten så mye som Ishavskatedralen.

 

Julegate i folks hjerter

Også julegatearven er lang i Ishavsbyen, og følelsene rundt den sterke. Da flere tiår gamle lenker med lysende røde hjerter måtte skiftes ut i 2017, deltok nær 5.000 mennesker i avstemningen om hvordan den nye pynten over Storgata skulle se ut. Til tross for at skiftet bunnet i et EU-direktiv, fikk de gamle hjertene leve på annet vis, og er sammen med stadig større satsinger fra handelsstanden med på å pynte julebyen Tromsø. Brannsikkerhet tas altså stadig alvorlig, som da julelys av samme grunn ikke kom opp i byens gater i 1967, også da til dyp skuffelse for mange.

The city streets of Tromsø, adorned with Christmas decorations.

Den årlige julegran-tenninga på Stortorget er dessuten flittig besøkt, og det er et spektakulært syn når grana flys dit med helikopter.

 


Er du på utkikk etter et hyggelig sted i Tromsø under juleferien? Da kan du booke en hytte hos oss på Tromsø Lodge & Camping.


 

Julebord før og nå

Julebord som gilde er et begrep med røtter langt over tusen år tilbake i tid. Både romerske og norrøne sådanne ble nøye flettet inn i kirkas skikker, for å fjerne forkastelig tankegods, men samtidig ikke skape mer brudulje enn nødvendig. Eplet i munnen på et grisehode skal være en vikingtradisjon. Julebordene slik vi kjenner dem i dag, som festlige lag for kolleger og andre organiserte, er imidlertid et etterkrigsfenomen.

Det spørs om Tromsø har noen særegne julebordstrekk som ikke andre norske byer har, men allerede i 1972 slo byens lokalavis opp på førstesida at tusenvis av tromsøfolk brukte mer enn en million kroner til sammen på julebord. Prisen per kuvert lå på mellom 25 og 90 kroner, og det kom sterke reaksjoner på at byens formannskap bevilget seg 120 kroner hver til julebord. Sjøl i restaurantbransjen reagerte enkelte på at fråtseriet hadde tatt overhånd.

Les også: Vinteren kommer!

Kanskje så man her tidlige tegn på hvorfor Tromsø noen år seinere ble omtalt som landets utelivsby nummer 1. I dag kan man velge mellom alt fra catering til en leid lavvo innerst i Tromsdalen til store show som «krydrer» både koldtbord og varmmat i alle mulige former på de store hotellene.

 

Julemesser for hånden

Julemarkedene er mange i og rundt byen, hvor utvalget av lokalt håndverk, håndarbeid og tradisjonsmat er stort. Åsgårdmessa er nok eldst, med sine 55 år i drift. Og den er i alle fall størst. Hvert år kniver mange titalls småprodusenter om plassen, der en ufravikelig regel er at det som selges skal være sjøllagde produkter.

Julemarked på Stortorget i Tromsø. Foto.
Kilde: iTromsø

Julematen – gull og grandiost

At ferdigpizzaen Grandiosa er favoritten til julemiddag, er en myte som har bredt om seg i Norge rundt 30 års tid nå. Sannheten er at ribbe og pinnekjøtt fortsatt topper statistikkene. Juletradisjoner hadde jo ikke vært tradisjoner, hvis de ikke bygde på nettopp tradisjoner. Samtidig endres de for de fleste litt etter litt av ytre påvirkning, også mattradisjonene. I tillegg til det globale medietrykket, så har Tromsø vært en by med stort internasjonalt samkvem og tilflytting i hele byens historie.

For noen er kanskje ikke endringene større enn at pinnene byttes ut med poteter, og/eller vannet med øl, i pinnekjøttgryta. For andre endres julemenyen mye mer, for eksempel til det vegetariske.

Les også: Tradisjonell mat i Norge: hva kan du forvente deg?

I det fiskeribygde Nord-Norges hovedstad er likevel kjøtt-tradisjonene på svært høyt nivå. Du finner en norgesmester fra byen så å si i hvert eneste års NM i kjøttprodukter, og det er vanligvis julemat fra Ishavsbyen som sanker gull og andre medaljer. I år vant H Mydland AS i begge kategorier pinnekjøtt, men også lammerull og fenalår fra flere av byens kjøttprodusenter har gjort stor NM-suksess opp gjennom årene.

 

Julejazz og gjensyn

Mellom familieselskapene og vennelagene finner tromsøværingene likevel tid til å dyrke byens rike kulturliv. Romjulsjassen og viseklubbens «Romjulsspelt med bokna musikk» bygger på flere års engasjement og spilleglede, og hvert eneste år er disse konsertene utsolgt lenge før jul. Gjensyn med gamle band er heller ikke et uvanlig julefenomen.

 

Fjellfint fyrverkeri

Et spektakulært julepunktum settes hvert år med det som må være verdens stiligste fjellfyrverkeri. Hver nyttårsaften lader og skyter 30-40 frivillige ut kinesisk fyrverkeri av beste kvalitet fra platået ved Fjellheisens toppunkt. Fjellfyrverkeriet har røtter helt tilbake til 1946 og vant Tromsø kommunes hederspris i 2017. Det må bare oppleves. Vi anbefaler å se det fra området rundt Ishavskatedralen eller egnede steder i og rundt Tromsø sentrum. Velbekomme.

 

Fjellfyrverkeri i Tromsø under årskifte til 2018.
Kilde: UiT, Twitter

 

Tromsø Lodge & Camping ønsker deg en God Jul og Godt Nyttår!

Facebooktwitterlinkedinmail