• 1. mai 2019
  • Blog

«17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld»

Slik lyder første strofe i en av de mest kjente og kjære 17. mai-sangene. Dette er dagen hvor vi feirer den norske frigjørelsen fra Sverige, og markerer dagen hvor den norske grunnloven ble signert på Eidsvoll i 1814. Nordmenn over hele verden markerer 17. mai, og her i Norge har vi helt spesielle tradisjoner rundt feiringen. Hvem kan vel feire Grunnlovsdagen uten softis, wienerpølser, barnetoget og russen?

 

Togene

A parade of Norwegians in bunads. Photo.
Wikipedia.

Bunadsskjorta er strøket, sølvet er pussa og det norske flagget henges opp fra morgengry. Nå er vi klare for en hel dag med moro. En stor del av dagen går til å se på de forskjellige togene som vandrer gjennom sentrum i takt med korpsmusikken. Være seg barnetog, russetog eller folketog – nordmenn i alle aldre og med alle mulige interesser har en plass å marsjere i 17.mai-toget. Her får vi muligheten til å vandre rundt i byen vår, og stolt vise frem både oss selv og det vi holder på med. Barneskolene stiller vanligvis opp med hjemmelagde bannere for hver klasse i barnetoget, og alle slags foreninger og klubber lager hvert sitt show i folketoget. Du kan ikke la vær å smile og kjenne på en varm stolthetsfølelse når du ser hvor mye liv som skapes i gatene av 17.mai-toget.

 

 

 

Maten

Hvem kan spise flest is og pølser på 17. mai? Glem kloke kostholdsråd – wienerpølser, fløteis og sukkerspinn er normal diett for enhver nordmann på nasjonaldagen. Blant barna er det stas å skryte av at man har fått lov å spise hele FIRE softis på 17. mai, uavhengig av hvor kvalm man egentlig føler seg. Dagen kalles ikke barnas dag uten grunn. Det er derimot veldig vanskelig å få ketchupflekker fra wienerpølsene vekk fra bunadsskjorta i etterkant, så vær forsiktig!

 

Hva med de uten barn? Blant studenter og vennegjenger er det vanlig å starte dagen med 17. mai-frokost. Her samles unge voksne tidig på morgenen og spiser en ekstra god frokost sammen – gjerne kombinert med litt champagne eller mimosas. Champagnefrokosten, som den kalles, avsluttes gjerne med en stor pavlovakake før man går ut til sentrum og nyter nasjonaldagen.

 

 

Russen

A group of blue and red Russ. Photo.
Wikipedia.

Før nordmenn uteksamineres fra videregående feirer vi russetida. Her kjøper vi en van eller buss sammen med venner, og fester (nesten) non-stop i en måned før det hele avsluttes i et stort russetog den 17.mai. Det er veldig lett å kjenne igjen russen – alle går i matchende overalls eller snekkerbukser i rødt, svart eller blått, og mange har en parkas med russelogoen sin på. De fleste van- eller bussgjengene kjøper eller lager nemlig egen logo med russenavnet sitt på, og de som er aller mest gira kjøper en sang for å representere gjengen med. På det meste kan russen bruke flere hundre tusen kroner på russetida! I løpet av russefeiringen kjører vi rundt i bilene våre, samles med flere medruss, og et par helger i året drar vi på nasjonale russetreff for å feste med andre russ fra resten av Norge. En ting er hvert fall sikkert – det er den lengste festen de fleste nordmenn kommer til å oppleve i løpet av livet.

 

 

Bunaden

Den norske nasjonaldrakten kalles bunad. Det er kjoler til damene og dresser til menn, og de er forskjellige avhengig av hvilken del av landet man kommer fra. I løpet av nasjonaldagen kan man se ganske mange forskjellige typer bunad, men man kan spørre hvilken som helst nordmann og de vil gledelig fortelle deg hvilken region kjolen er fra. Draktene er basert på norsk mote fra 1700-tallet, og er ofte vakkert brodert med elementer fra gammelnorsk tradisjon og den norske naturen. Det er derimot en stor ulempe med bunadene. De fleste er laget av ull, og kan bli ganske varme og klø veldig mye i løpet av 17. mai feiringen – det stopper oss uansett ikke fra å bruke de!

 

 

17. mai i utlandet?

Det er ikke bare her i Norge vi nordmenn feirer grunnlovsdagen. Nordmennene som bor i utlandet, eller har norske røtter, deler samme entusiasme for nasjonaldagen. Spesielt norske ambassader, kirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner arrangerer lokale feiringer i forskjellige byer. I Stockholm i Sverige har 17. mai-feiringen blitt en årlig tradisjon, og titusenvis av nordmenn og svensker samler seg og feirer sammen. Det er også 17. mai-program i andre byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund. Norsk-amerikanere feirer oftest dagen med vikinghjelmer, cowboyhatter, norske flagg og hjemmelagde kostymer i Bay Ridge-området i Brooklyn, New York, på den søndagen nærmest 17. mai. I likhet med dette har Seattle, Washington feirer 17. mai siden 1889, og andre større feiringer holdes i steder som London, Singapor, Florida og Canada hvert år.

 

17. mai er altså en stor dag med mange og lange tradisjoner. Fra den første feiringen med det første barnetoget som ble arrangert i Oslo på midten av 1800-tallet, til dagen i dag med softis og pølser over hele landet – nordmenn har alltid, og vil alltid, elske nasjonaldagen. For oss er 17. mai mye mer enn bare en markering av nasjonaldagen. Det er en markering av alt i det norske, det frie og det stolte landet vi bor i. Om sola skinner gjennom bjørketrærne, barnelatter høres på sentrumstorget og skolekorpset spiller i det fjerne, blir vi lykkeligere enn få.

 


 

Visste du at?

Da en større menneskemengde om ettermiddagen 17. mai 1829 hilste dampskipet Constitutionens ankomst velkommen med hurrarop og sang ble myndighetene nervøse.

Henrik Wergeland, som ifølge historien skal ha kommet ridende over Stortorget med en naken kvinne, var sentral i gatekampene som senere er blitt kalt for «Torgslaget».

Den fredelige folkemassen ble jaget bort av kavaleri og infanteri, og dette fremkalte sterk forbitrelse, som igjen førte til et gjennombrudd for feiringen av 17. mai.

 

Pølser er naturlig del av nasjonaldagen for mange. Nortura anslår at det selges 20 millioner pølser i løpet av 17. mai-uken, noe som utgjør snaut fire pølser per innbygger i kongeriket. På Østlandet er wienerpølsene mest populære mens i resten av landet er grillpølsene favoritten.

 

De fleste av oss spiser mellom 5 og 10 ganger så mye is som vi ellers ville gjort på en vanlig vårdag. Og hvor bedre vær, jo flere is blir det. Hvor mange liter is som blir fortært blant nordmenn på denne dagen, er en godt bevart hemmelighet blant isprodusentene, men Kroneis virker å være favoritten blant store og små.

 

Facebooktwitterlinkedinmail