• 6. september 2018
  • Blogg

Dette innlegget er skrevet av Bergethon Gamst for en del år tilbake – og sendt til oss av hans datter (og vår flinke resepsjonist), Elisabeth Gamst

 

Da det etter hvert kommer til en ny generasjon, vil jeg erindre noe fra den gamle tid, slik at ikke alt blir glemt.

Begrepet Tromsdalen strekte seg tidligere fra Koldbakkbukt på Tomasjord i nord til Lillevik i sør. Lillevik grenser til Hungeren. I nord har vi Tomasjordfjellet og videre opp dalen Skarsfjellet med «Skaret» som var et yndig utfartssted for skifolket.

Lenger opp kommer vi til Oladalen og Daumannsholla. Sagnet sier at en same omkom der. Så har vi den vakre Tromsdalstind med Tindloftene, sør for tinden har vi Salen og videre Aschenbergbakken, oppkalt etter en tannlege i Tromsø som var en ivrig friluftsmann. Vi kommer da til Svarthammeren og lenger sør Svarthammervatnet og Djupdalen. I Djupdalen var det gruvedrift etter malm. Driften ble nedlagt ved århundreskiftet da malmforekomstene var for små. Her var det oppført to brakker, den ene for funksjonærene og den andre for arbeiderne. I Djupdalen ligger det også to vann. Det ene bærer navnet «Pikevannet» og navnet til det andre er for meg ukjent.

Videre kommer vi til Dalheimlia. Her begynner Fløyfjellet som går helt til Storsteinen, og mot sør ligger Fløtvannet, Fløya og videre Bønnstua. Mot Tromsdalsiden har vi først Storaksla og nedenfor Lilleaksla. Til Lilleaksla var det først på 1930-tallet anlagt en fin tursti med flere hvilebenker. Fjellheisen som går til Storsteinen var ferdig og tatt i bruk i 1961. Restauranten ble tatt i bruk i 1962. Denne brant ned i 1979, men var gjenoppbygget i 1992.

Tromsdalen sett fra Tromsøya ved århundreskiftet. Bildet er gjengitt fra Oddvar Julian Wangberg og «Tromsdalen i gamle dager»

Fergevorren

Der Tromsdalen kulturhus er i dag, stod den verdige sorenskrivergården. Her regjerte sorenskriver Ås. Bygningen ble revet og flyttet over til Tromsø. Fergevorren som i dag er påfylt, var bygget av stein og lå ca. 50 meter nord for fergekaia. Fra denne ble det skipa ut malm som var tatt ut i Djupdalen og fraktet ned med hester. Fergevorren var også kaiplass for melkebåten som fraktet folk, gods og melk over Tromsøysundet. Rett ovenfor fergevorren på andre siden av veien stod hestestallen. Her ble hestene plassert mens bøndene tok seg en bytur – fra vannhuset som var oppført på pæler og stod nord for Broxveien. Herfra ble det levert vann til brønnbåter og som fraktet det videre til dampskip.

Det er blitt meg fortalt at ved århundreskiftet var det kun fire gårder og gårdsbruk i Tromsdalen. Den videre bosetting begynte først rundt 1914-tallet. Veier var det ikke mange av. Turistveien ble anlagt som en kjerresti i forbindelse med gruvedriften og etter hvert utbedret. Andre veier før 1940 var: Fergeveien, Tromsøysundveien, Ramfjordgata (nu Grøtsundveien), Balsfjordgata (nu Anton Jakobsensvei), Lensmannsveien og Broxveien. Veiforbindelsen mellom Tromsdalen og Nordkjosbotn var ferdig i 1936. Den første fergen som gikk over Tromsøysundet ble kalt «Danske Johanna». Navnet fikk den muligens fordi den var bygget i Danmark. Fastforbindelsen med Tromsø kom i 1960 da Tromsøbrua ble tatt i bruk.

Broxbrygga. Bildet er gjenngitt fra Oddvar Julian Wangberg og «Tromsdalen i gamle dager»

Sameleiren

Det ble også bygd en kai i Tromsdalen som fikk navnet «Turistkaia». Her la båtene til som fraktet turister som skulle besøke sameleiren i Tromsdalen. Leiren bestod av fire torvgammer og var et stort trekkplaster for turistene. Det var en ekte sameleir, med driftssamer fra Sverige.

De av turistene som ønsket det ble fraktet med karjoler eller ridehester inn til leiren, men det var mange som fikk seg en fin spasertur. Sameleiren ble totalt ødelagt av et snøskred i februar 1941. Rett innefor leiren stod den gamle Sportskaféen og på parkeringsplassen har vi gjetersteinen som ligger der fortsatt. Sportskaféen ble av Tromsø brannvesen brent ned i 1984.

Neste stopp er Rødmollnesset som er bakkehøyningen før vi kommer til Dalheim. Dalheim var et ettertraktet stoppested. Her kunne en få kjøpt seg kaffe, mat, rømmekolle og forfriskninger, hele sommeren og i skisesongen. Hovedbygningen og fjøset brant ned i 1988. Innerst i dalen ligger Dalbotnvannet eller Tindvannet som mange sier.

 

Severdigheter borte

Krøkebærsletta (der i dag Tromstun Ungdomsskole er oppført) var et yndig sted for ballspill og andre aktiviteter. Under krigsårene 1940-1945 anla tyskerne en stor fangeleir på Krøkebærsletta. Denne var strengt bevoktet. Her ble folk fra flere nasjoner innesperret, men hovedparten var sovjetrussere. Teglverket ble anlagt av Rye Holmboe. Selve produksjonen foregikk på slette ovenfor den gamle Tromsdalsbrua. Ferdig murstein eller takstein ble fraktet på traller etter skinnegangen ned til elveosen og lastet om bord i prammer. Teglverket ble nedlagt i 1920.

Ved Evjendammen ble det om vinteren produsert is til fiskeflåten. Dette opphørte i 1938. Om sommeren var dette badested for tromsdalingene. Evjendammen eksisterer fortsatt.

Området nederst i Tromsdalen ble helt til slutten av 1930-årene kalt Storsteinneset. Der Rieber er i dag var det et tranbrenneri og 100 meter ovenfor lå eiendommen til Theodor Widding. Widding eide store deler av Tromsdalen, men ved århundreskiftet solgte han brorparten til gamle Tromsøysund kommune.

Fangeleiren på Krøkebærsletta. Bildet er gjengitt fra historien.wikidot.no

Vann- og kloakksystemet

Offentlig vanntilførsel til Tromsdalen kom først i 1946. Det ble bygget en demning ovenfor Dalheim. Vannet ble ført nedover Tromsdalen i trerør og i bebyggelsen ble det lagt eternittrør. Kloakksystemet kom først tre år senere. De i bebyggelsen som alt hadde innlagt vann hentet dette fra brønner som var anlagt i lia nedenfor Lilleaksla og videre sørover.

 

Foreningslivet

Det har alltid vært et aktivt foreningsliv i Tromsdalen. De mest markante tør en vel si var U.L. Freidig og Tromsdalen Idrettsforening. Begge disse lag ble stiftet i 1938 og sammenslått til ett lag i 1968, under navnet Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag. U.L. Freidig ervervet eiendommen «Bellevue» i 1938. På denne stod det en stor rød tømmerbygning som ble revet i 1950. Nye «Bellevue» var ferdig bygd i 1952 og her drev ungdomslaget utenom lagarbeid, kafé og kinodrift fram til 1966.

I 1964 ble hele Tromsøysund samt deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner sammenslått med Tromsø kommune.

Søndag 19. desember 1965 ble Tromsdalen Kirke innvidd av biskop Monrad Norderval. Kirkens arkitekt var Jan Inge Hovik, Oslo.

 

Veinavn

Alfred Hansensvei: Oppkalt etter Alfred Hansen på Nordgård. Gårdbruker og flere år ordfører i Tromsøysund

Anton Jakobsensvei: Oppkalt etter Anton Jakobsen. Lærer, stortingsmann og banksjef

Broxveien: Oppkalt etter Torvald Brox, skipper og reder.

Carl Bertheussensvei: Oppkalt ette Carl Bertheussen. Kåsør, forfatter og flere år ordfører i Hillesøy.

Gausdalsveien: Oppkalt etter Ole M. Gausdal. Lærer, kommunepolitiker og stortingsmann

Hans Nilsens vei: Oppkalt etter Hans Nilsen som kom fra Finnvik i Kvalsund. Ordfører i Tromsøysund

Iver Walumsvei: Oppkalt etter Iver Walum. Lærer, ordfører og kommunesekretær

Th. Widdingsvei: Oppkalt etter Theodor Widding. Bonde og eiendomsbesitter av hele Storsteinnes og deler av Tromsdalen.

Facebooktwitterlinkedinmail