Det samiske folk har klart å bevare sin kultur og stolte tradisjoner til tross for store samfunnsendringer og utfordringer. I dag er de det eneste urfolket i Norden.
Utenlandske turisters fascinasjon for det samiske folk blir stadig sterkere, og det er ikke uten grunn. Samene har en spesiell og sterk historie som overrasker og berører.
I februar i år markerte vi «Samefolkets dag» nummer 100 – «Tråante 2017» – en milepæl og illustrasjon på et samisk folk som har gjenvunnet sine rettigheter.
Her er historien om hvordan samene har måtte kjempe for sin verdighet og stolthet.
«Sapmí»
«Sapmí» er det samiske navnet på et område som strekker seg fra Kolahalvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge. Samene er den folkegruppen som har bodd lengst i nord, er bosatt over fire stater; Norge, Sverige, Finland og Russland – og utgjør totalt mellom 60.000 og 80.000 mennesker.
Arkeologene følger samisk kultur tilbake 2000-2500 år i historien og vi kan slå fast at det samiske folk har bodd i dette området i minst 2000 år – altså vel så lenge som før Kristi fødsel. Over halvparten av den samiske befolkningen er bosatt i Norge.
Samisk jernalder
Samene har gjennom all tid hatt et ekstremt nært forhold til naturen, og det har preget måten samfunnet er bygd opp på. I den samiske jernalderen – fra starten av moderne tidsregning fram til 1600-tallet – levde samene som jegere, fiskere og sankere. Områdene de bodde på, avgjorde hvordan du overlevde. På den nordnorske kysten var fisket viktigst, mens reindrift og andre pelsdyr utgjorde næringen i innlandet.
Hellige Tromsdalstinden
Samenes nære relasjon til naturen, har gjort at de alltid har utstyrt naturen med liv og sjel – og spesielle steder ble betraktet som hellige. Det samme gjelder mektige Tromsdalstinden – som ruver 1238 meter over havet – og har roten sin akkurat her hos oss på Tromsø Camping. Fjellet er et gammelt hellig samisk fjell, og har blitt brukt som inspirasjonskilde for utallige kunstnere opp gjennom årene.
Krenket
Hellig – kan man aldeles ikke si om måten samene har blitt behandlet på gjennom årenes løp.
«Sapmí» er og har vært sentralt strategisk på grunn av politisk betydning, både på grunn av sin plassering, sine naturressurser og sine isfrie havner. På 1700-tallet begynte de nordiske rikene og tvinge seg til makt og innflytelse over regionen. I Norge ble enkelte av boområdene til samene gjort til krongods.
Det ble starten på en langvarig krenkelse av samisk språk og kultur.
Fornorskingspolitikk
På samme tid som kristningen kom skolene til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men utover 1800-tallet skulle dette endre seg radikalt. Fra 1850 ble det samiske folket utsatt for en knallhard fornorskingspolitikk – som i stor grad oppsto av ideologiske forestillinger, som blant annet nasjonalismen.
Samene skulle lære norsk og bli norske. Fra 1888 kunne samisk kun være hjelpespråk i kristendomsundervisningen. Jordsalgsloven fra 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte det norske målet – fikk kjøpe jord. Jordeiendommene måtte i tillegg ha norske navn.
På Tromsø Museum finnes veiskiltet Kåfjord / Gaivuotna – hvor det samiske kommunenavnet er gjennomhullet av kuler, og står som et fysisk symbol på språklige krenkelse som har pågått i over 150 år.
Også i avisene har det samiske folket opp gjennom årene fått medfart:
«De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»
(Johan Falkeberget, landsdelsavisa Nordlys 20. juli 1908).
Den sterke stemmen
Elsa Laula Renberg (1877-1931) er en kvinne som skulle få stor betydning for «det grenseløse folket». Den modige reindriftskvinnen med den sterke stemmen hadde både svenske og norske aner. Hun viet livet sitt kampen for samisk språk, kultur og rettigheter – og ledet arrangementskomiteen for 1917-møtet i Trondheim. Møtet blir regnet for å være starten på samisk organisasjonsarbeid, og ble starten på en lang og omfattende kamp.
Hun ble hetset i både norske og svenske aviser, omtalt som «gal» og rabulist, men nektet å gi opp fram til hennes død på tidlig 30-tallet. I den unge staten Norge var imidlertid forholdene vanskelige – hvor staten måtte gjøre tøffe prioriteringer på grunn av dårlig økonomi og infrastruktur.
Nedturen
Og etter Elsa Laua Renbergs bortgang, ble det enda verre. En bølge av tiltak for å fornorske samene ble igangsatt. Samene – som var spredt bosatt langs fjorder og på store vidder, ble nærmest maktesløse. Samiske barn ble sendt på internater hvor det samiske ble visket bort. Skolene ga kun undervisning på norsk – og kirken spilte også på lag med myndighetene. Dermed måtte samiske barn pugge salmevers uten en anelse om hva de sang om.
En nasjonal samekomité ropte varsku i 1960. Samisk språk var truet, og det måtte iverksettes tiltak for å redde restene av språk og kultur. Samer i Karasjok hadde strevd lenge med å bli norske og følte seg truet av komiteens forslag. Det betydde at man havnet i en situasjon hvor samer kjempet mot samer.
Med andre ord: Fornorskingen hadde nesten lyktes – og splittet det samiske folk. Spesielt kyst- og fjordstrøkene bar preg av at det norske språk og kultur hadde overtatt. I løpet av én generasjon var et flertall samer gjort om til en stor norsk majoritet. Samiske ungdommer ble hetset og mobbet, og mange skammet seg over egen identitet. At språket ble visket ut var ille nok i seg selv, enda verre var det at samene ble frarøvet stoltheten over sin enestående kultur.
– Jeg er språkløs
Det antas at i dag har 2/3 samer har ikke lenger samisk som sitt morsmål. Foreldre ble truet og hetset bort fra å videreføre språket til sine barn. I 2017 holdt sametingspresidenten for første gang sin nyttårstale på norsk.
«Jeg er språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen. Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk. Og jeg forstår dem. Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene», sa sametingspresident Vibeke Larsen (Ap).
Hennes egne barn er samisktalende.
Kjemper fortsatt
Den norske talen skapte mer rabalder. Enkelte samer følte seg krenket, og slo av TV-en da deres egen president henvendte seg til dem på norsk. Larsen svarte at samer må slutte å kaste skam over hverandre. Det er åpenbart at selv om språket er samefolkets kulturbank, er det også gjenstand for splittelse og strid – mye forårsaket av fornorskingspolitikken som har vært ført.
20 år tidligere kom den offentlige beklagelse fra Norge, under åpningen av historiens første Sameting – i 1997.
«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk», sa kong Harald V.
– Samisk språk skal styrkes
I dag er utgangspunktet til norsk samepolitikk at språket skal styrkes. Det samiske språkforvaltningsområde gir kommuner plikter og samisktalende rettigheter. Samene har fått sitt folkevalgte organ, Sametinget. Og det som het Statens umatrikulerte grunn i Finnmark, er blitt til Finnmarkseiendommen, etter sterk innflytelse fra Sametinget.
Den uretten som pågikk i over 100 år, skal nå granskes. Det var Sosialistisk Venstreparti (SV), representert ved Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes, som foreslo at Stortinget skulle opprette en «sannhetskommisjon om fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge».
Til slutt sa et bredt stortingsflertall ja til en slik granskingskommisjon denne sommeren.
– Det vil gjøre konsekvensene av fornorskningspolitikken mer synlig. Samtidig vil man ved en grundig analyse kunne se om assimileringspolitikken fortsatt påvirker regjeringens behandling av samer i dag, har FNs spesialrapportør for urfolk, Victoria Tauli-Corpuz, uttalt til NRK.
Spørsmålet er om granskningsarbeidet evner å lege sårene som har satt dype arr i den samiske befolkningen.
Tromsø Camping samarbeider med flere aktører hvor du kan bli bedre kjent med den samiske kulturen, reindriften og ikke minst samisk historie. Les mer om aktivitetene her.
Kilder: Store Norske Leksikon, Norges Samemisjon, Aftenposten Innsikt (2. utgave 2017), NRK.no og Wikipedia.
